Jobb er løsningen (på alt)

Hva kan vi bidra med for å bekjempe ungt utenforskap og ungdomskriminalitet?

LICC Large Ice Cream & Coffee skaper ekte arbeidsplasser for ungdom mellom 13 og 17 år. Vi tror at ansvar, tillit og mestring er blant de viktigste virkemidlene for å forebygge utenforskap og kriminalitet.

Gjennom vår modell får ungdom sin første jobb, sin første leder, sine første kolleger og sitt første møte med forventninger og ansvar utenfor familie eller skole. De lærer kundeservice, samarbeid, økonomi, punktlighet og kommunikasjon, ferdigheter som følger dem videre i samfunnet.

Vi opplever at tidlig arbeidserfaring skaper tilhørighet, styrker selvfølelsen og gir ungdom et positivt fellesskap rundt mestring og arbeid.

Hva hindrer eller forsinker innsatsen dere gjør?

1. En for sentralisert forvaltning av byrommene gjennom BYM

Vi har gjennom flere år hatt svært gode erfaringer med Oslos bydeler. Det er bydelene som kjenner menneskene, ungdommene og nærmiljøene. De ser verdien av levende møteplasser, aktivitet og lokale arbeidsplasser, og de er opptatt av hvilke resultater som faktisk skapes.

Vår opplevelse er dessverre at mye av beslutningsmakten ligger hos BYM, som i mindre grad har den samme nærheten til lokalsamfunnene. Prosessene oppleves ofte som tunge, sentraliserte og lite løsningsorienterte, og det brukes betydelige ressurser på forvaltning og kontroll fremfor å skape aktivitet og liv i byrommene.

Vi savner en sterkere interesse for hvilke konsekvenser beslutningene får for mennesker, ungdom og nærmiljø. Når lokale initiativer som skaper arbeidsplasser, møteplasser og positive fellesskap møtes med lange prosesser og kompliserte regelverk, går det utover nettopp de resultatene kommunen ønsker å oppnå.

Vi tror Oslo ville stått sterkere dersom bydelene fikk større ansvar og myndighet over egne områder. De kjenner behovene, de kjenner menneskene, og de har størst motivasjon for å skape levende lokalsamfunn. Mer lokal beslutningskraft ville gitt raskere prosesser, flere initiativer og bedre løsninger for innbyggerne.

Vi trenger en offentlig forvaltning som i større grad spør: "Hvordan kan vi få dette til?"

2. Sommerjobbprogrammet er godt ment, men modellen er blitt for kostbar og lite bærekraftig

Vi ønsker først å anerkjenne Oslo kommunes ambisjon om å få flere ungdommer inn i arbeidslivet. Det er viktig arbeid, og intensjonen bak sommerjobbprogrammet er både riktig og nødvendig.

Samtidig mener vi at dagens modell gjør samarbeid med det ordinære arbeidslivet unødvendig kostbart.

Kommunen bærer i dag store deler av lønnskostnadene, men også betydelige deler av HR-arbeidet og forvaltningen av arbeidsforholdet. Når kommunen i praksis står som arbeidsgiver eller med-arbeidsgiver, samtidig som ungdommene arbeider ute i lokale virksomheter, er dette en fordyrende og unaturlig konstruksjon.

Vi mener at arbeidsgiveransvaret bør ligge hos den lokale virksomheten, hos dem som faktisk ansetter, leder og følger opp ungdommene i det daglige. Kommunens rolle bør være å identifisere ungdom som trenger en vei inn i arbeidslivet, koble dem med arbeidsgivere og eventuelt støtte arbeidsforholdet økonomisk i etterkant.

Vi opplever også at lønnsnivået i ordningen har blitt så høyt at det motvirker målet om å få flest mulig ungdom inn i ordinært arbeid. Når en 17-åring kan tjene nesten 250 kroner i timen gjennom et kommunalt sommerjobbprogram (tariff satt etter kommunale satser + helgetillegg etc), etableres det forventninger som svært få ordinære arbeidsgivere kan møte.

Dette handler ikke om å betale ungdom dårlig, men om å bygge bærekraftige forventninger til arbeidslivet. Når en ungdom fyller 18 år og går videre til en vanlig jobb med en startlønn på 150-170 kroner i timen, kan det oppleves som et tilbakeskritt, selv om dette er helt normale lønnsnivåer i arbeidsmarkedet.

Det høye kostnadsnivået gjør også at betydelige offentlige midler brukes på administrasjon, lønn og forvaltning av relativt få arbeidsforhold. Vi tror de samme ressursene kunne gitt langt større effekt dersom kommunen fungerte som en distribusjonskanal for arbeid, fremfor som arbeidsgiver.

Vi har derfor valgt å takke nei til samarbeid gjennom dagens modell, til tross for at kommunen dekker 50% av kostnadene. Modellen er rett og slett ikke bærekraftig. Vi ser for oss en alternativ modell hvor Oslo kommune:

• Rekrutterer og motiverer ungdom som trenger arbeidserfaring.
• Kobler dem med private og ideelle arbeidsgivere, som selv setter kompensasjon etter gjeldene satser i sine bransjer.
• Lar arbeidsgiveransvaret ligge hos den lokale virksomheten.
• Måler effekten i antall ungdommer som kommer videre i arbeid, utdanning og fellesskap.

Vi tror dette vil gi flere arbeidsplasser, lavere kostnader, mindre administrasjon og viktigst av alt, en mer naturlig overgang til det ordinære arbeidslivet.