Navne forslag til gater/vei og Torg på Grønlikaia

Synes gatenavn bør ha noe historisk preg over seg. Jeg foreslår disse navnene på gater/torg basert på Wikipediasiden under: * Trælaborg ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tr%C3%A6laborg_(Oslo) )veien * Kongshavn ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kongshavn_(Oslo) )veien * Henrik ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Henrik_Wergeland )s gate * Kullkaia ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kullkaia&action=edit&redlink=1 ) * Grønlikaia * Batteri-plassen * Fiskeplassen * Simon Skolp ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Simon_Skolp&action=edit&redlink=1 )s gate * Krokryggs ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Inge_Krokrygg )veien --------- Fra Wikipedia: Grønlia er et område under Ekeberg ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ekeberg_(Oslo) ) i Oslo ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oslo ). I dag består området nesten bare av jernbanespor, vei og kaianlegg, men tidligere har det blant annet vært mye militær aktivitet, boliger og et fiskerleie ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fiskerleie&action=edit&redlink=1 ) her. I sagaene fortelles om Trælaborg ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tr%C3%A6laborg_(Oslo) ), et festningsanlegg som skal ha ligget i Grønlia. Under slaget på isen 1161 ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Slaget_p%C3%A5_isen_1161 ) hadde Simon Skolp ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Simon_Skolp&action=edit&redlink=1 ) kommandoen under Inge Krokryggs ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Inge_Krokrygg ) kamp mot Håkon Herdebrei ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/H%C3%A5kon_Herdebrei ). Christian II ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_II ) la i 1532 flåten sin i Kongshavn ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kongshavn_(Oslo) ) og møtte Mogens Gyldenstierne ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Mogens_Gyldenstierne&action=edit&redlink=1 ) og Nils Lykke ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Lykke&action=edit&redlink=1 ) til forhandlinger i Grønlia. I forbindelse med Napoleonskrigene ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Napoleonskrigene ) ble det anlagt et batteri med åtte kanoner i Grønlia. Dette ble bare stående til 1824. Fra 1837 til 1839 bodde Henrik Wergeland ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Henrik_Wergeland ) i Grønlia, og han beskriver det da som et fiskerleie. Alunverket ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Alunverket_(Oslo) ) hadde på denne tida en del små stuer for arbeiderne i området, og i en av disse bodde Bernhard Herre ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bernhard_Herre ) og hans familie fra 1834, etter at de måtte flytte fra huset i byen. Herre arrangerte møter mellom J.S. Welhaven ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/J.S._Welhaven ) og Camilla Wergeland ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Camilla_Collett ) i Grønlia fra sommeren 1835. Det endte i et opprivende brudd våren 1836. Fram til 1850-åra gikk det bare en blindvei fra byen til Grønlia. Da Ljabrochausséen ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ljabruveien ) ble anlagt ble det gjennomgående vei, og i 1870-åra ble også Østfoldbanen ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldbanen ) ført gjennom Grønlia. I 1889 ble det etablert et kommunalt sjøbad, men det ble nedlagt allerede i 1904. I 1907 begynte så utbygginga av nytt kaianlegg, og i 1914 sto både Grønlikaia ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gr%C3%B8nlikaia&action=edit&redlink=1 ) og Kullkaia ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kullkaia&action=edit&redlink=1 ) ferdig. I 1919 ble så Grønliutstikkeren ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gr%C3%B8nliutstikkeren&action=edit&redlink=1 ) anlagt som en forlengelse av Grønlikaia. Den ble utvida i 1949, og i 1986 ble bassenget mellom utstikkeren og Ekebergkaia ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ekebergkaia&action=edit&redlink=1 ) fylt.