Samskaping for en trygg oppvekst Hvordan foreldre og lokalsamfunn kan styrkes i arbeidet mot ungt utenforskap

Høringsinnspill fra Bydelsmødre Norge til Oslo kommunes utkast til strategi for forebygging av ungt utenforskap og ungdomskriminalitet (2027–2031)

1.Innledning og Bydelsmødres rolle i strategien

Bydelsmødre Norge takker for invitasjonen til å gi innspill til Oslo kommunes utkast til strategi for forebygging av ungt utenforskap og ungdomskriminalitet (2027–2031). Vi støtter strategiens overordnede mål om at alle barn og unge i Oslo skal ha like muligheter til å lære, utvikle seg og leve gode liv. Som frivillig organisasjon med lokal forankring i flere av Oslos levekårsutsatte områder møter vi mange av utfordringene som beskrives i strategien.

Bydelsmødrene er engasjerte kvinner, hovedsakelig med minoritetsbakgrunn, som bidrar som brobyggere mellom offentlige tjenester og familier. Gjennom hjemmebesøk, langsiktig tillitsbygging og samtaler på språk som familiene er fortrolige med, kan de gjøre informasjon og tjenester mer tilgjengelige. Et eksempel er prosjektet Informerte foreldre – styrket ungdom, der Bydelsmødre Norge utvikler og gjennomfører tillitsbaserte møteplasser for foreldre, ungdom og fagaktører, blant annet politiet, barnevernet og Utekontakten. Prosjektet bidrar til å gi foreldre økt kunnskap og trygghet knyttet til ungdomskultur, skole, forebyggende arbeid og aktuelle hjelpetjenester.

Vår erfaring er at en viktig forutsetning for å forebygge ungt utenforskap og ungdomskriminalitet er at foreldre og familier får informasjon, støtte og mulighet til å være aktive ressurser i barnas liv. Høringsinnspillet vårt retter derfor oppmerksomheten mot hvordan strategien kan styrkes gjennom en mer systematisk inkludering av foreldrestøtte, flerspråklig brobygging, uformelt likepersonsarbeid og forpliktende samarbeid med frivillige aktører.

Hovedbudskap

Bydelsmødre bør anerkjennes og benyttes aktivt som en integrert ressurs i det forebyggende arbeidet mot ungt utenforskap og ungdomskriminalitet. De kan bidra til å styrke foreldrenes muligheter til å følge opp barn og unge, fange opp bekymringer tidlig og senke terskelen for kontakt med relevante tjenester.

Forebygging av ungdomskriminalitet må starte lenge før kriminaliteten oppstår. Det krever innsats for å fremme tilhørighet, gode relasjoner, deltakelse og sosial inkludering. Bydelsmødre har en særlig mulighet til å nå foreldre og familier som av ulike årsaker har begrenset kontakt med etablerte arenaer og tjenester. De kan derfor være et viktig supplement til det offentlige forebyggende arbeidet.

Skal dette potensialet utnyttes, må strategien konkretisere hvordan kommunen skal samarbeide med frivillige aktører. Det er behov for felles og forpliktende samarbeidsrammer, tydelig organisatorisk forankring, faste kontaktpersoner og praktisk veiledning om taushetsplikt og samtykke. Slik kan barrierene reduseres og samarbeidet gjennomføres innenfor trygge juridiske rammer.

2. Bydelsmødres fem hovedinnspill og anbefalinger

Med utgangspunkt i de fem hovedutfordringene som beskrives i strategiens kapittel 3, har vi identifisert fem kjerneområder der Bydelsmødre Norge kan bidra til å redusere avstanden mellom kommunens planer og familienes praktiske hverdag.

2.1. Styrking av foreldrerollen i den digitale oppveksten

Jf. kapittel 3.5

Strategien påpeker med rette at deler av den digitale oppveksten foregår på arenaer der voksne har begrenset innsyn, og at utsatte unge kan være særlig sårbare for uheldig digital påvirkning og rekruttering til kriminelle nettverk gjennom sosiale medier. Det slås fast at dette krever nye tilnærminger og økt bevisstgjøring blant foreldre om disse risikoene.

Bydelsmødres erfaring er at enkelte foreldre med minoritetsbakgrunn og foreldre som lever under krevende sosioøkonomiske forhold, kan oppleve et betydelig digitalt gap. Mange har begrenset kjennskap til hvilke apper barna bruker, hvordan språk, innhold og algoritmer påvirker det barna møter på nettet, og hvilke verktøy de kan bruke for å ta gode, forebyggende samtaler hjemme. Kommunale informasjonsmøter på skolen når heller ikke alltid fram til alle familiene som kan ha behov for denne informasjonen.

Anbefaling: Vi oppfordrer kommunen til å satse på kultursensitiv og flerspråklig foreldreveiledning om digital oppvekst. I samarbeid med kommunen og andre relevante organisasjoner kan Bydelsmødre Norge bidra til å utvikle lavterskel veiledningstilbud og formidle kunnskap gjennom hjemmebesøk, uformelle foreldregrupper og andre møteplasser der det allerede er etablert tillit.

2.2. Forebygging av levekårsstress gjennom uformell familiestøtte

Jf. kapittel 2.2

Strategien beskriver hvordan levekårsstress, knyttet til blant annet fattigdom, lav utdanning, trangboddhet og foreldrenes egen livssituasjon, kan påvirke familiers hverdag og barns oppvekstsvilkår negativt. Slike belastninger kan redusere foreldrenes kapasitet til å følge opp barna slik de selv ønsker.

Bydelsmødre erfarer at familier som opplever levekårsstress, kan bli mer isolerte og vegre seg for å kontakte det offentlige hjelpeapparatet på grunn av blant annet usikkerhet, manglende kjennskap til tjenestene, frykt eller skam. Familier som lever med vedvarende lavinntekt, eller som bærer med seg belastninger og traumer fra krig og flukt, kan ha særlig behov for tilgjengelig støtte i nærmiljøet.

Likepersoner med lokal tilhørighet og kjennskap til noen av utfordringene familiene står i, kan bidra med praktisk veiledning, emosjonell støtte og støtte i foreldrerollen. De kan også hjelpe familiene med å finne fram til aktuelle tjenester og senke terskelen for å søke hjelp. Dette kan styrke foreldrenes muligheter til å skape trygge rammer rundt barn og unge.

Anbefaling: Forebygging av ungt utenforskap må også innebære støtte til familien som helhet. Strategien bør tydeliggjøre at lavterskel likepersonsarbeid anerkjennes og støttes som en integrert del av det forebyggende arbeidet på pyramidens midterste nivå, som omfatter tidlig innsats og oppfølging.

2.3. Særlig oppfølging av familier med kort botid og språklige utfordringer i viktige overganger

Jf. kapittel 3.3

Strategien peker på overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring som særlig sårbar. Den trekker også fram unge med kort botid i Norge og unge som i perioder har bodd i foreldrenes hjemland, som grupper som kan møte særskilte utfordringer knyttet til språk og tidligere skolegang.

Når foreldre har begrenset kjennskap til det norske utdanningssystemet, blant annet søknadsprosessen gjennom Vigo, fraværsreglene og ulike utdanningsvalg, kan det være vanskelig for dem å følge opp ungdommene gjennom viktige overganger. Foreldrene ønsker å støtte barna sine, men kan mangle nødvendig språkkompetanse, informasjon og kjennskap til systemet.

Godt samarbeid mellom hjemmet, skolen og aktuelle tjenester er særlig viktig i disse overgangene. Informasjonen må være forståelig, tilgjengelig på relevante språk og formidlet gjennom kanaler som faktisk når foreldrene.

Anbefaling: Det bør etableres målrettede informasjons- og veiledningstiltak om utdanningssystemet og viktige overganger, særlig rettet mot foreldre med kort botid i Norge. I samarbeid med kommunen og andre relevante organisasjoner kan Bydelsmødre Norge bidra til å gjøre kompleks informasjon lettere tilgjengelig, formidle den på relevante språk og nå familier gjennom hjemmebesøk og andre tillitsbaserte møteplasser. Slik kan flere foreldre få kunnskapen og støtten de trenger for å følge opp ungdommene sine.

2.4. Bydelsmødre som en menneskelig inngang til BTI og kommunens tjenester

Jf. kapittel 3.2, 4.3.2, 4.4.3 og 4.5

Strategien peker på at hjelpeapparatet i Oslo er fragmentert, og at både ansatte og innbyggere kan ha utfordringer med å finne fram i tjenestetilbudet. Kommunen foreslår derfor å innføre felles faglige rammeverk, som Bedre tverrfaglig innsats (BTI), og å satse på nye digitale systemer for informasjonsutveksling og samtykke.

Vi vil understreke at digitale portaler og tverrfaglige systemer fungerer best når de som trenger hjelp, forstår systemene og har tillit til tjenestene. For enkelte familier kan offentlige etater oppleves som lite tilgjengelige eller uoversiktlige, og skriftlig eller digital kommunikasjon kan føre til misforståelser. Bydelsmødre kan fungere som trygge veivisere, forklare hva tjenestene tilbyr og bidra til økt forståelse av prosesser knyttet til informasjonsdeling og samtykke.

I kapittel 4.4.3 slås det fast at «samarbeid med eksterne aktører forutsetter tydelig etterlevelse av gjeldende lovverk og føringer». Bydelsmødre Norge støtter at samarbeid skal skje innenfor trygge og tydelige juridiske rammer. Samtidig mener vi at strategien i for liten grad beskriver hvordan samarbeid med frivillige aktører skal tilrettelegges og gjennomføres i praksis.

Vår erfaring er at gode samarbeidsinitiativer kan stoppe opp fordi kommunalt ansatte er usikre på hvordan taushetsplikten skal forstås og praktiseres i møte med frivillige aktører. Praksisen kan variere mellom bydeler, tjenester og enkeltpersoner. Dersom strategien først og fremst vektlegger kontroll og etterlevelse av regelverket uten samtidig å tydeliggjøre handlingsrommet, kan usikkerhet og ulik praksis stå i veien for verdifullt forebyggende arbeid.

Strategien bør derfor bidra til en mer enhetlig praksis gjennom felles og forpliktende samarbeidsrammer for alle bydeler og berørte etater. Rammene bør tydeliggjøre hvordan samarbeid med frivillige aktører kan etableres og følges opp, avklare aktørenes roller og ansvar og beskrive hvordan taushetsplikt, informasjonsdeling og samtykke skal håndteres. Kommunalt ansatte bør samtidig få praktisk veiledning og tilgang til råd når de er usikre på handlingsrommet. Dette kan redusere lokale forskjeller og legge til rette for et trygt og forutsigbart samarbeid til barnets og familiens beste.

Prosjektet Informerte foreldre – styrket ungdom illustrerer hvordan tillitsbasert samarbeid mellom familier, frivilligheten og fagaktører kan gjennomføres i praksis. Gjennom temakvelder og dialogmøter utviklet i samarbeid med foreldre, ungdom og forebyggende tjenester kombineres bydelsmødrenes lokale forankring, språk- og kulturforståelse med fagaktørenes kompetanse. Slik får familier kunnskap om blant annet trygghet, ungdomsmiljøer og tilgjengelige hjelpetjenester på arenaer der det allerede er etablert tillit.

Anbefaling: Frivillige brobyggerorganisasjoner som Bydelsmødre Norge bør inkluderes i implementeringen av BTI. BTI-veilederne bør beskrive når og hvordan frivillige brobygger- og likepersonsorganisasjoner kan involveres på et tidlig tidspunkt og innenfor trygge juridiske rammer.

Bydelsmødre Norge kan, sammen med kommunen og andre relevante aktører, bidra til å gjøre BTI-arbeidet og samtykkeprosessene mer forståelige og tilgjengelige for foreldre. Dette kan styrke foreldrenes forståelse av og tillit til det tverrfaglige samarbeidet, samtidig som barrierene for nødvendig samhandling reduseres.

2.5. Formelle partnerskap og samskaping i områdesatsingene fra 2027

Jf. kapittel 4.4 og 4.1.6

Strategien peker på nabolagseffekter og behovet for synlige, aktive og trygge voksne i lokalmiljøene, særlig i levekårsutsatte områder. Kommunen planlegger en ny periode med områdesatsinger fra 2027, der samskaping med frivilligheten og sivilsamfunnet skal stå sentralt.

Bydelsmødrene er aktive og trygge voksne som bor og virker i lokalsamfunnene de er en del av. Gjennom lokal tilstedeværelse, språkkompetanse og kontakt med familier har de kunnskap om ressurser og utfordringer i nærmiljøet. Bydelsmødre Norges mer enn ti års erfaring med samarbeid i Oslos bydeler har samtidig gitt oss kunnskap om hva som fremmer god samhandling, og hva som kan svekke samarbeidet over tid.

Samarbeidet må forankres organisatorisk

En sentral erfaring er at samarbeidet blir sårbart når det er avhengig av enkeltpersoner. Omorganiseringer, utskifting av ansatte og endringer i ansvarsområder kan føre til at faste kontaktpersoner forsvinner og etablerte samarbeidsstrukturer faller bort.

Samarbeidsavtaler bør derfor forankres på virksomhetsnivå, med tydelig definerte kontaktpersoner og ansvarsområder. Når en koordinator slutter eller går over i en annen rolle, bør bydelen raskt oppnevne en ny ansvarlig. Slik kan samarbeidet videreføres ved personalendringer og omorganiseringer, og frivillige aktører vet hvem de skal forholde seg til.

Frivillig innsats krever anerkjennelse og kontinuerlig dialog

Bærekraftig samhandling forutsetter kontinuerlig dialog og gjensidig anerkjennelse. Selv om bydelsmødrenes innsats er frivillig, er den avhengig av at kommunen anerkjenner bidraget og legger til rette for regelmessig dialog om bydelens behov, prioriteringer og utviklingsområder.

Frivillige aktører bør ikke bare inviteres inn når kommunen trenger bistand til enkelttiltak, men involveres som samarbeidspartnere i utviklingen av det langsiktige forebyggende arbeidet. Det kan gi bedre forståelse av utfordringene i lokalmiljøene og bidra til mer relevante og treffsikre tiltak.

Kontinuerlig rekruttering og opplæring må sikres

Ferdig utdannede bydelsmødre er kunnskapsrike og engasjerte kvinner med verdifull kompetanse. Når de blir synlige i bydelen, får mange tilbud om arbeid i kommunale tjenester. Dette er positivt for den enkelte, integreringen, arbeidslivet og kommunen, men kan samtidig føre til at frivilliggruppene mister sentrale ressurspersoner. Det er derfor et kontinuerlig behov for å rekruttere, lære opp og følge opp nye bydelsmødre. Bydelsmødre Norge arbeider med å systematisere dette arbeidet, men for å sikre kontinuitet og nødvendig kompetanse og kapasitet i frivilliggruppene er det behov for forutsigbare rammer og økonomisk støtte.

Samarbeidet med kommunen er i dag ofte knyttet til kortvarig prosjektfinansiering. Det kan gjøre det vanskelig å sikre den kontinuiteten og langsiktige tilstedeværelsen som strategien framhever som viktig i arbeidet med barn, unge og familier.

Anbefaling: Forpliktende og langsiktige partnerskap mellom bydelene, Bydelsmødre Norge og andre frivillige brobyggerorganisasjoner bør inngå som en viktig del av områdesatsingene fra 2027. Partnerskapene bør forankres på virksomhetsnivå, ha klart definerte kontaktpersoner og ansvarsområder, og sikre regelmessig dialog om bydelenes behov og prioriteringer. De bør også inneholde rutiner for rask oppnevning av ny koordinator og gi forutsigbare rammer for samarbeid, rekruttering og opplæring over tid.

Slik kan frivillige aktører bidra langsiktig og i tett samarbeid med kommunen og andre relevante aktører. Det kan gi familier, barn og unge større kontinuitet og tilgang til trygge voksne, også når enkeltprosjekter avsluttes eller kommunen gjennomfører organisatoriske endringer.

3. Oppsummering og anbefaling

For å lykkes med å møte den komplekse samfunnsutfordringen ungt utenforskap må Oslo kommune satse på nye arbeidsmåter og forpliktende partnerskap med aktører som allerede har tillit og lokal forankring i ulike nærmiljøer. Bydelsmødre Norge har brobyggerkompetanse som kan bidra til å omsette kommunens strategiske mål til konkrete tiltak og positive endringer i familienes hverdag.

Etter vår vurdering inneholder strategiutkastet gode analyser og overordnede ambisjoner, men beskriver i for liten grad hvilke tiltak og samarbeidsmodeller som skal sikre frivillighetens deltakelse i det forebyggende arbeidet. Strategien bør derfor konkretisere hvordan bydelene og etatene skal samarbeide operativt med etablerte sivilsamfunnsaktører.

Samarbeidet krever tydelige og forpliktende rammer, avklart handlingsrom, organisatorisk forankring og faste kontaktpersoner. For frivillige aktører er også forutsigbare økonomiske rammer en viktig forutsetning for å kunne planlegge og opprettholde innsatsen over tid. Det er særlig behov for klare føringer i spørsmål knyttet til taushetsplikt, informasjonsdeling og samtykke. Kommunedekkende retningslinjer og praktisk veiledning til ansatte kan bidra til en mer enhetlig praksis og redusere barrierene for et verdifullt forebyggende samarbeid.

Bydelsmødre bør anerkjennes og benyttes aktivt som en integrert ressurs i dette arbeidet. Gjennom tillitsbygging, foreldrestøtte og brobygging kan de bidra til at foreldre får bedre muligheter til å følge opp barn og unge, fange opp bekymringer tidlig og komme i kontakt med relevante tjenester.

Vi håper at innspillene våre tas med i det videre arbeidet med strategien. Bydelsmødre Norge stiller gjerne til dialog og videre samarbeid for å bidra til et tryggere og mer inkluderende Oslo for alle barn og unge.

Med vennlig hilsen

Bydelsmødre Norge