Andre R.•for 3 uker siden Innspill fra Tverga til strategi for forebygging av ungt utenforskap i Oslo 2027–2031Tverga er det nasjonale ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Vi arbeider for at flere skal kunne være aktive på egne premisser, og støtter kommuner, frivilligheten og lokale aktører i arbeidet med å utvikle inkluderende møteplasser, gode prosesser og kunnskapsbaserte tiltak.Tverga støtter hovedretningen i Oslo kommunes strategi og mener det er positivt at den bygger på en helhetlig forståelse av ungt utenforskap, og kombinerer universelle, målrettede og individrettede tiltak. Strategien anerkjenner også at utenforskap kan innebære å stå utenfor idrett, kultur, frivillighet og sosiale fellesskap, eller å mangle trygge steder å oppholde seg.Samtidig blir de konkrete grepene i stor grad konsentrert om tjenester, utdanning, arbeid og oppfølging av barn og unge i risikosonen. Dette er nødvendig, men strategien bør i større grad konkretisere hvordan kommunen skal styrke de ordinære arenaene der barn og unge kan oppleve deltakelse, mestring, bevegelsesglede og tilhørighet før problemer oppstår.Tverga anbefaler derfor at strategien styrkes på tre områder:
Universell forebygging gjennom inkluderende fritidsfellesskap og nærmiljøer
En bredere forståelse av deltakelse og barrierer
Mer forpliktende medvirkning fra barn og unge
1. Universell forebygging må også handle om arenaene barn og unge deltar påForebygging handler ikke bare om å identifisere risiko og sette inn hjelp tidlig. Det handler også om å skape oppvekstmiljøer som fremmer trygghet, sosial deltakelse, positive relasjoner, mestring og tilhørighet.Lek, idrett og fysisk aktivitet kan gi barn og unge muligheter til å utvikle vennskap, identitet og ferdigheter og oppleve at de hører til i et fellesskap. Fysisk aktivitet har samtidig betydning for fysisk og psykisk helse, livskvalitet og trivsel. Slike arenaer kan derfor være en viktig del av den universelle forebyggingen, uten at de erstatter målrettet hjelp til barn og unge som har behov for det.Disse gevinstene oppstår imidlertid ikke automatisk. Aktiviteter og møteplasser som er lite tilgjengelige, sterkt konkurranseorienterte eller ikke oppleves som trygge og relevante, kan også opprettholde eller forsterke forskjeller i deltakelse. Det avgjørende er derfor ikke bare at det finnes et tilbud, men om barn og unge faktisk har mulighet og lyst til å bruke det og opplever mestring og tilhørighet når de deltar.Egenorganisert idrett og fysisk aktivitet er viktig fordi den utvider mangfoldet av måter å delta på. Aktiviteten kan foregå uten medlemskap, faste treningstider eller krav om bestemte ferdigheter og gir barn og unge større mulighet til å velge aktivitet, tidspunkt og ambisjonsnivå selv. For mange er dette et supplement til organisert aktivitet. For andre er det den formen for aktivitet og sosial deltakelse som passer best.Det er derfor viktig at strategien ikke setter likhetstegn mellom fravær fra organiserte fritidsaktiviteter, fysisk inaktivitet og sosialt utenforskap. Oslo trenger både gode organiserte tilbud og åpne, fleksible og egenorganiserte alternativer.Dette er også et barnerettslig spørsmål. FNs barnekonvensjon artikkel 31 gir barn rett til hvile, fritid og lek. FNs barnekomité har pekt på at offentlige investeringer ofte favoriserer strukturerte og organiserte aktiviteter, mens barn også trenger tid og steder for spontan lek og egenstyrt aktivitet.Skolegårder og andre møteplasser som forebyggende infrastrukturSkoler og skolegårder, fritidsklubber, aktivitetshus, parker, nærmiljøanlegg og andre offentlige rom bør sees som en sammenhengende sosial og fysisk infrastruktur for forebygging. Arenaene er virkemidler for aktivitet, relasjoner og tilhørighet, ikke mål i seg selv. Oslo bør derfor vurdere faktisk bruk, hvem som ikke bruker arenaene og hvilke barrierer de møter. Sambruk og langsiktig drift må planlegges sammen med de fysiske løsningene.Skolegårdene er særlig viktige fordi de når alle barn, uavhengig av familiens økonomi, nettverk og kjennskap til lokale tilbud. De kan også være gratis møteplasser i nærmiljøet etter skoletid. Men økt tilgang hjelper lite dersom skolegården er for liten, ensformig, dominert av noen få aktiviteter eller oppleves som utrygg.I tettbygde områder er arealene under press. Små skolegårder gir mindre rom for variasjon, natur, rolige soner og steder der barn kan trekke seg tilbake alene eller i mindre grupper. Konsekvensene kan være særlig store der barn og unge har få andre gratis og tilgjengelige møteplasser i nærmiljøet.Oslo bør derfor kartlegge skolegårdenes areal og innholdskvalitet, hvordan de faktisk brukes, og hvordan barn og unge opplever dem. Kartleggingen bør ses i sammenheng med levekår og tilgangen til andre gratis møteplasser, slik at kommunen kan prioritere skolegårder der svak kvalitet sammenfaller med store behov.Skolegården er også en læringsarena. En variert skolegård med natur kan gi flere praktiske og sanselige innganger til læring og mestring, også for elever som ikke finner seg like godt til rette i en stillesittende og teoritung skolehverdag. Et skolegårdsløft bør kombinere fysiske og organisatoriske grep. Fysisk kan det handle om variasjon, natur, universell utforming, sosiale soner, rolige soner, oversikt og trygghet. Organisatorisk kan det handle om tilstedeværelse, voksenpraksis, aktiviteter, åpning, drift og hvordan skolemiljøet arbeider med inkludering. Slik kan skolegården støtte skolens helhetlige arbeid for et trygt og inkluderende miljø. Barn og unge må medvirke i utviklingen av skolegården, særlig de som bruker den minst, opplever utrygghet eller ikke finner aktiviteter og soner som passer. De bør delta i behovskartlegging, utvikling og utprøving av løsninger og evaluering av hvordan området faktisk fungerer.Forslag til ny forpliktelse i strategienOslo kommune vil kartlegge og styrke kvaliteten på eksisterende skolegårder og andre kommunale møteplasser som inkluderende arenaer for lek, læring, egenorganisert fysisk aktivitet, sosial deltakelse og tilhørighet i og utenfor skoletiden. Innsatsen skal kombinere fysiske og organisatoriske tiltak og prioritere områder der kvaliteten er svak og behovene er størst. Barn og unge, særlig de som bruker arenaene minst eller opplever barrierer for deltakelse, skal medvirke i utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltakene.Strategien bør også omtale hvordan skolenes uteområder og andre kommunale møteplasser kan være tilgjengelige og brukes aktivt på ettermiddager, kvelder, i helger og ferier. Dette krever samarbeid mellom skole og AKS, bydelene og fagområdene oppvekst, kultur, idrett, folkehelse og byutvikling, med tydelig ansvar for drift og oppfølging.2. Barrierer for deltakelse må forstås bredereTverga legger til grunn at deltakelse formes i et samspill mellom forhold hos individet og familien, selve aktivitetstilbudet og systemet rundt. Barrierer opptrer sjelden enkeltvis, og de kan handle om langt mer enn økonomi, transport og fysisk tilgjengelighet. Relevans, motivasjon, mestring, sosial trygghet, tidligere erfaringer, tilhørighet og måten tilbudene er organisert på, kan være minst like avgjørende.Tvergas barrieremodell illustrerer dette gjennom tre spørsmål:
Vil jeg? Motivasjon, interesse, relevans og bevegelsesglede.
Tør jeg? Mestring, trygghet, sosial tilhørighet og opplevelsen av å passe inn.
Kan jeg? Økonomi, transport, tid, utstyr, funksjonsevne og tilgang til relevante tilbud og arenaer.
Samtidig viser modellen at barrierene kan oppstå og må møtes på flere nivåer:
Individ og familie: Hvilke erfaringer, interesser, ferdigheter, ressurser og støtte har den enkelte med seg, og hvordan påvirker dette muligheten til å delta?
Tilbud og møteplasser: Er aktivitetene, arenaene og fellesskapene relevante, tilgjengelige, trygge og fleksible for ulike barn og unge?
System og rammevilkår: Legger planer, finansiering, organisering, kompetanse og andre strukturelle rammer til rette for bred og inkluderende deltakelse?
Tiltak som bare reduserer én barriere, vil ikke nødvendigvis føre til økt eller varig deltakelse. Et økonomisk tilgjengelig tilbud har begrenset verdi dersom barn og unge ikke føler seg velkomne, ikke opplever aktiviteten som relevant eller ikke har praktisk mulighet til å komme seg dit.Modellen kan brukes til å kartlegge kunnskapsbehov, analysere hvorfor noen ikke deltar og vurdere om foreslåtte tiltak møter de viktigste barrierene. Den synliggjør at god tilrettelegging ikke bare handler om å etablere flere tilbud eller arenaer. Kommunen må også undersøke om eksisterende aktiviteter, møteplasser og rammevilkår må endres for å oppleves som relevante, inkluderende og tilgjengelige for ulike barn og unge.Tverga anbefaler derfor at Oslo kommune:
kartlegger deltakelse på tvers av organiserte, egenorganiserte og uformelle arenaer
undersøker hvordan barn og unge opplever relevans, trygghet, mestring og tilhørighet
vurderer hvordan barrierer på individ- og familienivå, i tilbudene og i de strukturelle rammevilkårene virker sammen
kombinerer universelt tilgjengelige løsninger med en sterkere innsats i områder og blant grupper med størst behov
bruker kunnskapen til å utvikle aktiviteter og møteplasser og forbedre kommunens planer, finansiering, organisering og øvrige virkemidler
Indikatorene for oppfølging av strategien bør ikke bare måle deltakelse i utdanning, arbeid eller organiserte fritidsaktiviteter. De bør også gi kunnskap om sosial tilhørighet, egenorganisert aktivitet, faktisk bruk av nærmiljøets møteplasser og forskjeller mellom bydeler og grupper. Det bør undersøkes både hvem som begynner, hvem som fortsetter, og hvem som avslutter eller aldri tar tilbudene i bruk.Ansvaret for oppfølgingen bør forankres på tvers av relevante sektorer og kobles til kommunens ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsprosesser. Kunnskapsarbeidet bør samtidig unngå å framstille bestemte barn, grupper eller bydeler som problemet. Stedstilpasset innsats bør bygge på lokale ressurser og muligheter, ikke bare på risikofaktorer.3. Medvirkning må være en gjennomgående og forpliktende arbeidsmåteTverga støtter at strategien skal sikre reell medvirkning fra barn, unge og familier i utvikling, gjennomføring og evaluering av tilbud, tjenester og samarbeidsstrukturer. Dette er en viktig forpliktelse, men strategien bør tydeligere beskrive hvordan den skal gjennomføres.Medvirkning må ikke bare skje i arbeidet med å realisere strategien. Barn og unges rett til medvirkning, og betydningen av medvirkning for kvaliteten på kommunens forebyggende arbeid, bør også omtales som en sentral del av strategiens faglige innhold.Barn og unge har erfaringskunnskap som kommunen og fagmiljøene ikke kan utvikle på egen hånd. Skal kommunen forstå hvorfor noen ikke deltar, hvilke steder som oppleves som utrygge, og hvilke aktiviteter og fellesskap som oppleves som relevante, må de det gjelder involveres før problemforståelsen og løsningene er ferdig definert.Medvirkning må gi mulighet til innflytelseReell medvirkning krever mer enn at barn og unge får uttale seg. Innspillene må nå fram til dem som har ansvar for beslutningen, bli vurdert og kunne påvirke resultatet. Kommunen bør før hver prosess avklare:
hva som er formålet med medvirkningen
hva barn og unge kan påvirke
hva som allerede er bestemt
hvem som tar den endelige beslutningen
hvordan innspillene skal brukes og følges opp
Medvirkning kan gjennomføres som konsultasjon, involvering gjennom flere faser, samarbeid med delt innflytelse eller som barn- eller ungdomsledet medvirkning innenfor et avtalt mandat. Ingen form passer i alle sammenhenger. Valget må være bevisst, tilpasset formålet og ærlig kommunisert til deltakerne.Det er særlig viktig å nå barn og unge som ikke deltar i etablerte tilbud eller medvirkningsarenaer. Ungdomsråd og organisasjoner er viktige, men kan ikke alene representere bredden av erfaringer. De må suppleres med direkte involvering av barn og unge som berøres av den aktuelle planen eller tiltaket, også dem som bruker tilbudene og møteplassene lite eller ikke i det hele tatt.Barrieremodellen kan også brukes til å forstå barrierer for deltakelse i medvirkningsprosesser om “Tilbud og møteplass” byttes ut med "Medvirkningsprosess". Kommunen bør undersøke om barn og unge opplever temaet og deltakelsen som relevant, om rammene er trygge, og om de faktisk har tid, støtte, informasjon og praktisk mulighet til å delta. En medvirkningsprosess kan være formelt åpen, men likevel ekskluderende dersom slike barrierer ikke blir identifisert og redusert.Tverga anbefaler at Oslo kommune forplikter seg til å:
involvere barn og unge tidlig, før problemforståelse, mål og løsninger er låst
avklare formål, medvirkningsform, påvirkningsrom og beslutningsansvar
kombinere representative organer med direkte medvirkning fra berørte barn og unge
bruke alderstilpassede, tilgjengelige, frivillige og trygge metoder
oppsøke barn og unge som ikke deltar i organiserte tilbud eller ordinære medvirkningsarenaer
samarbeide med lokale tillitspersoner og arenaer som barn og unge allerede bruker
legge særskilt til rette for barn og unge med funksjonsnedsettelser, språklige barrierer eller lav tillit til offentlige tjenester
fortelle barn og unge hvordan synspunktene deres er vurdert, hva de har påvirket og hvorfor noe eventuelt ikke er fulgt opp
involvere barn og unge i gjennomføring, evaluering og videreutvikling av tiltakene
Skal dette bli en varig arbeidsmåte, må kommunen sikre fire organisatoriske forutsetninger:
motivasjon til å dele innflytelse,
kompetanse til å gjennomføre gode prosesser,
kapasitet i form av tid og ressurser,
og forpliktelse gjennom tydelig ansvar og rutiner.
Medvirkningen bør omfatte tjenester og samarbeidsstrukturer, men også utvikling av aktiviteter, skolegårder, møteplasser, nærmiljøer, indikatorer og kommunens prioriteringer.Medvirkning fritar ikke kommunen fra ansvaret for å sikre likeverdige tilbud, bruke forskningsbasert kunnskap og ivareta barns beste. Men uten systematisk innsikt fra dem tiltakene er ment å nå, øker risikoen for at kommunen utvikler løsninger som ikke oppleves som relevante eller blir tatt i bruk.AvslutningOslo kommune har behov for gode og sammenhengende tjenester og målrettet oppfølging av barn og unge i risikosonen. Samtidig kan ungt utenforskap ikke forebygges gjennom tjenester alene.Kommunen må også investere systematisk i de ordinære arenaene der barn og unge lever sine liv. Tilgjengelige møteplasser, egenorganisert aktivitet, lek og inkluderende fritidsfellesskap kan bidra til at flere opplever mestring, bevegelsesglede og tilhørighet før utenforskap utvikler seg.Tverga anbefaler derfor at strategien:
gir åpne og inkluderende aktivitets- og møteplasser en tydeligere plass i den universelle forebyggingen
etablerer et kunnskapsbasert skolegårdsløft som kombinerer fysisk kvalitet, pedagogisk og inkluderende bruk og langsiktig drift
legger en bred og helhetlig forståelse av barrierer til grunn
skiller mellom organisert, egenorganisert og uformell deltakelse i kunnskapsgrunnlaget
gjør medvirkning fra barn og unge mer konkret, inkluderende og forpliktende
kobler tiltakene til tverrsektorielt ansvar, ordinære styringsprosesser og systematisk evaluering
Dette vil styrke strategiens forebyggende innretning og gi Oslo kommune et bedre grunnlag for å utvikle tiltak som er relevante, inkluderende og treffsikre for ulike barn og unge.
NO
AR
EN
PL
SO
UR
UK
ES